Verifone har lenge dominert POS markedet, mer spesifikt innenfor elektroniske transaksjonsystemer. Siden slutten av 80 tallet har Verifone holdt en markedsandel på over 60% av det amerikanske markedet, og på 90 tallet satset selskapet intensivt på det internasjonale markedet. De oppnådde i løp av 90 tallet mer en halvparten av markedsandelene på det internasjonale markedet for digitale transaksjonsystemer.

Verifone produserer sine egne betalingsterminaler og andre enheter. Deres betalingsterminaler er faktisk små datamaskiner med egne prosessorer, minne og skjerm, de utvikler også programvaren selv. Selskapet selger som regel ikke direkte til forbrukere, men satser heller på å selge til banker, finansielle institusjoner og distributører som selger til bedrifter. Salg av POS systemer på det amerikanske og det internasjonale markedet står fortsatt for majoriteten av deres driftsinntekter.

Verifone på 80 tallet

William Melton, grunnleggeren av Verifone hadde lagt bak seg allerede et tiår med erfaring innenfor transaksjons- og betalingsbehandling før han grunnla selskapet i 1981. Ti år tidligere hadde Melton grunnlagt Real-Share, Inc i Hawaii. Han og hans selskap skulle vise seg å være pionerer på bruken av datamaskiner, databaser og telekommunikasjonssystemer for å autorisere transaksjoner. I 1980 slogte Melton Real-Share til selskapet TeleCheck Servies som senere ble en del av First Financial Manage Corp. Han fikk 3 millioner USD for salget. Melton brukte disse pengene for å starte opp Verifone i Honolulu i Hawaii allerede det neste året etter salget. En del av Melton sin bedriftsfilosofi var å sørge for at hans ansatte stod kundene nære, og inkluderte dem gjennom hele prosessen.

Bruken av bankkort vokste drastisk, og Melon endret fokuset til selskapet sitt for å kunne profitere på den økende populariteten til bankkort. På begynnelsen av 80 tallet begynte de største utgiverne av bankkort å lete etter bedre metoder for å redusere prosesseringskostnader og forhindre tap grunnet svindel. I 1981 begynte Visa og Mastercard og lavere transaksjonskostnader til sine bedriftskunder dersom de godtok å bruke automatisk transaksjonsteknologi for å behandle alle kjøp gjort med kredittkort på summer over 50 dollar. Dette var med å bidra til den drastiske veksten til transaksjonsbehandlings-, og POS-industrien.

Verifone lanserte sitt første POS-produkt i 1982. De klarte å lansere egne systemer til markedet for nesten halve prisen av det deres konkurrenter kunne. Dette opnådde de blant annet ved å outsource store deler av produksjonen for å spare penger. Deres første system kostet kun 500 dollar ved lanseringen i 1982, deres konkurrenter tok rundt 900 dollar for sine systemer.

90 tallet

Verifone ble børsnotert Mars 1990, de oppnådde over 54 millioner USD gjennom børsnoteringen. Etterhvert som kredittkort-industrien grodde så begynte Verifone å tilby sine løsninger til flere markedet. Blant annet til restauranter, teatre, taxi og fast-food restauranter. De utviklet også programvare til helsevesenet, forsikringsselskaper og til den amerikanske staten. Verifone begynte også å satse ekstensivt i utlandet, og de åpnet opp avdelinger i India, Singapore, England og i andre stater i USA. 

Verifone slutter aldri å innovere, 2000 tallet har vist seg å være en viktig tid for selskapet, følg med på Bitcon for å lese historien til selskapet i nyere tid.

Hvis du er for ivrig og ikke kan vente på del to, så kan du lese mer om selskapet på deres nettsider.

Når det kommer til mobilbetaling så er Apple giganten i USA.

Iphone-produsenten kontrollerer omtrent halvparten av det amerikanske smarttelefon-markedet, og omtrent 10% av det internasjonale. En ny spørreundersøkelse har mer enn 80% av Amerikanske tenåringer har en Iphone. Hver av disse enhetene kommer med Apple Pay forhåndsinstallert. 

Forbrukere både i USA og her hjemme i Europa liker fortsatt å foreta transaksjoner med kreditt- og debetkort, men Apple har ikke gitt opp kampen ennå. Nå som Iphone salget har begynt å svikte, så ser Apple etter flere måter å skvise ut profitt av sine kunder. En av måtene de skal gjøre dette på, er ved å lansere et fysisk kredittkort som er knyttet opp mot Apple Pay.

Samarbeide skal gjøres med Goldman Sachs, selskapet som stod svært sentralt under finanskrisen i 2008, har ekspandert og ser på samarbeid med Apple og integrasjon opp mot Apple Pay som en måte for å kunne ekspandere.

Goldman Sachs var tidligere mest en investeringsbank, men har i etterkant av sin rolle under finanskrisen opplevd motstand i form av strengere regulasjoner som har hindret dem med å fortsette med noen av deres tidligere operasjoner. Derfor skal de nå ekspandere til privatbank markedet, i samarbeid med Apple.

En av Apple sine største fordeler, er kanskje deres motvillighet til å dele NFC, (near-field-communication) teknologien som gjør denne betalingsformen mulig, med apputviklere. Google derimot er mye mindre restriktiv, og lar troverdige utviklere få anledning til å utvikle applikasjoner som bruker NFC teknologien. Så ved å nærmest tvinge sine brukere til å bruke Apple Pay for mobilbetalinger, så har de klart å oppnå store markedsandeler.

Tim Derdenger, som underviser ved Carnegie Mellon University’s Tepper School of Business, sier at dette var en svært strategisk avgjørelse gjort av Apple. Blant annet for å stikke kjepper i hjulene til startups, og konkurrenter innenfor mobilbetalingsindustrien, blant annet Amazon Pay.

Når Apple ble spurt om å kommentere om bruken av denne praksisen, så svarte ikke Google.

En gruppe Australske banker forsøke å løsne Apple sitt grep på NFC, så de kan bygge sine egne betalingsapplikasjoner brukende NFC på Iphone. Disse 4 bankene forsøkte å forhandle sammen mot Apple, men Australske myndigheter sa at deres kollektive samarbeid sannsynligvis vil skade konkurranse, fremfor å forbedre den.

“Myndigheter og andre som setter regulasjoner ligger bakpå på dette feltet, fordi disse markedene, plattform-markedene og næringen er så kompleks.” Sa David Nieborg, en professor ved University of Toronto.

Den største aktøren som så langt har tatt opp kampen mot Apple er Sveriges Spotify, de har skrevet en klage der de skriver at Apple ødelegger for konkurrenter, og har en urettferdig fordel som de utnytter. De har også klagd til EU om at Apple favoriser sin egen musikkstrømningstjeneste Apple Music. The Supreme Court godkjente i Mai at Iphone brukere kunne foreta en felles saksøkning som involverer Apple sin App Store.

Konkurranse-kommisjonslederen Margrethe Vestager i den Europeiske Unionen har tidligere vist muskler mot Amerikanske teknologigiganter. Kommisjonen har så langt kommet frem til at det er stor nok konkurranse innenfor mobilbetalingssfæren, og at det derfor ikke er noen vits i og ta rettslige grep mot Apple så langt. Men som de tidligere har vist, så er de ikke rett til å utdele store bøter for å forbedre konkurransesituasjonen. Google har allerede betalt 8 milliarder Euro i bøter for konkurranseskadende handlinger som ikke falt i smak hos EU.

Her hjemme i Norge, så ønsker blant annet Vipps å kaste seg på mobilbetalingsmarkedet. Dinside.no skrev om dette for et år siden. Les mer om deres artikkel her.

Foreløpig så ser det ut som at Apple for fortsette med å verne om NFC teknologien til kun eget bruk på sine Iphoner. Kun tiden vil vise om dette vil forandre seg.

Facebook har gitt uttrykk for at de ønsker å nå personer som ikke har tilgang til en bankkonto. Det er nettopp der Libra skal komme inn i bildet.

Facebook lanserte i Juni nyhetene om å slippe en kryptovaluta kalt “Libra”. Libra skal hjelpe milliarder av Facebook-brukere til å gjennomføre transaksjoner over hele jorden. Dette kan potensielt snu opp ned på hele det tradisjonelle bankssystemet.

Libra blir av mange sett på som en mulighet for å tilkoble mennesker som ikke har tilgang til tradisjonelle banktjenester. Med nærmere 2.4 milliarder månedlige brukere så har Libra muligheten til å snu opp ned på hele banksystemet. I kjølvannet av mange tidligere skandaler, (som Facebook-Cambridge Analytica Skandalen) frykter mange konsekvensene ved å gi facebook enda mer innsikt i privatpersoners liv.

Libra, en ny inntektskilde for Facebook?

Det er blitt spekulert i om Libra kan bli en sårt trengt inntektskilde for Facebook. Facebook har tidligere opplevd sterk vekst. Denne veksten har nå avtatt en del de siste to årene. Derfor kan det hende at Libra blir fremskyndet for etter press fra aksjonærer for å skape ytterligere inntekt.

Det ble hurtig annonsert at Libra blir annonsert allerede i 2020. Dette kan være en bekreftelse av vår mistanke.

Skepsis rundt Libra

Amerikanske lovgivende makter var kjapt ute til å stille spørsmålstegn ved personvernsbeskyttelsen når kryptovalutaten skal lanseres. Kort etter at Facebook gikk ut med nyheter om Libra-lanseringen så oppfordret kongresskvinnen og formann ved House Financial Services Committee, Maxine Waters Facebook om å stoppe prosjektet frem til Kongressen og regulatorer får tid til å gjennomgå prosjektet. Hun oppfordret også ledere ved selskapet om å svare på spørsmål hos komiteen. 

Hun sa 

“Facebook har data på milliarder av mennesker, og har gang på gang fremvist mangelfull håndtering på deres behandling av denne dataen.“

i tillegg til

“Med nyheten om at de [Facebook] planlegger å slippe en kryptovaluta så vil Facebook kunne fortsette sin ukontrollerte ekspansjon inn i menneskers liv”

Teknologien som skal tillate transaksjoner med Libra blir en egen applikasjon, i tillegg til å være integrert i WhatsApp og Facebook Messenger plattformene til Facebook. Det skal etter planen slippes i 2020. Libra vil tillate kunder av Facebook å sende penger til hverandre i tillegg til å potensielt kunne betale for varer og tjenester gjennom Libra istedenfor i de respektive lokale valutaene.

Med negativ oppmerksomhet rundt Facebook sin mangelfulle håndtering etter flere personvern brudd, så opplever allerede Facebook mye motstand mot offentlige institusjoner og regulatorer. US Federal Trade Commission har blant annet åpnet etterforskning mot Facebook. Facebook risikerer blant annet en bot på 5 milliarder USD hvis de blir felt.

Amerikanske og Britiske parlamentarikere har tidligere uttrykt bekymring rundt Facebooks Libra, og steget selskapet nå ønsker å ta mot finansverdenen. Medlemmer av det amerikanske senatets komite innenfor bank, hus og urbane affærer har blant annet skrevet et åpent brev til Facebook sin grunnlegger og CEO Mark Zuckerberg der de ber han om å svare på spørsmål om privatvern og finansielle regulasjoner.

Vil kryptovalutaen kunne hjelpe?

Ledere i Facebook har slått fast at Libra vil hjelpe mange forbrukere som i dag ikke har internett-tilgang, til å kunne bruke sin mobiltelefon for å kunne sende penger på en hensiktsmessig måte.

Facebook skal bli grunnleggeren til Libra, mens avgjørelser omhandlende vedlikehold og fremtidige avgjørelser om Libra skal bli tatt av Libra association. Denne foreningen er et lappverk av forskjellige NPOer og komsersielle selskaper. For å kunne bli en del av Libra foreningen som skal regulere og råde og kryptovalutaen så må man investere 10 millioner USD til prosjektet.

Mange selskaper har bidratt til prosjektet. Per i dag har allerede store selskaper som Mastercard, PayPal, Coinbase og eBay bidratt. Andre selskaper som er blitt med i Libra foreningen er Uber, Lyft og NPOs som Women’s World Banking, mikro-lån plattformen Kiva. Libra foreningen sitt hovedkvarter skal være i Geneve, Sveits og Facebook har blant annet sagt at Libra foreningen skal være helt uavhengig og selvstendig fra selskaper og stater.

I Libra sin White Paper (Dokument som oppsummerer plan og strategi om kryptovalutaen) så har Facebook skrevet at målet er å tilrettelegge valutaens brukere sin tilgang til “bedre, rimeligere og åpne finansielle tjenester”. I motsetning til Bitcoin og mange andre kryptovalutaer skal Libra være knyttet til en miks av forskjellige råmaterialer og verdifulle mineraler for å bekjempe de store svingningene hos kryptovalutaene. Disse svingningene er svært vanlige hos dagens kryptovalutaer, så hvis Facebook gjennom Libra klarer og lage en stabil kryptovaluta så kan det endre “gamet” en god del.

Det blir spennende å se hva Libra ender opp med å bli, og om det vil simpelthen være en måte for Facebook og tjene mer penger til sine aksjonærer, eller om det vil kunne bidra til å sikre personer tilgang til trygge finansielle tjenester.